Arverett

Hva som skal skje med det du eier etter at du har falt bort, reguleres av reglene om arv. Arverett omfatter forholdet mellom avdøde og dennes arvinger, samt forholdet mellom de enkelte arvingene.

Om man ønsker en annen fordeling enn det loven legger opp til må det utarbeides testament. Loven har regler for hva som kan bestemmes i et testament og hvordan et testament skal utformes. Dersom testamentet ikke er utformet riktig eller det har et innhold som ikke er i samsvar med lovens regler, vil det kunne være ugyldig i sin helhet. Er testamentet uklart, kan det oppstå uenighet mellom arvingene om hvordan det bør tolkes. Enkelte arvetvister går til domstolen for rettslig behandling.

Arverett omfatter også blant annet spørsmål om avkall på arv, inngåelse av nytt ekteskap der en eller begge av ektefellene har barn fra før, retten til å sitte i uskifte med egne barn eller med særkullsbarn, fordeling av midler før man faller bort og grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner.

Vi fikk ny arvelov i 2021 som medførte forholdvis store endringer i norsk arverett. Det er viktig å vurdere om du ved denne lovendringen bør gjøre oppdateringer i allerede etablerte testamenter, eller om den nye loven medfører at du bør utarbeide testament eller eventuelt gjøre andre foranstaltninger.

Fremtidsfullmakt

 Det fremkommer av vergemålsloven at en fremtidsfullmakt er:

 «en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.»

Har du spørsmål om arverett eller fremtidsfullmakt, ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende samtale.

Ta kontakt med oss for en hyggelig prat!

Anne Hazeland

Anne Hazeland

Advokat
Monica Lindbeck

Monica Lindbeck

Advokat
Solveig Prytz Mjølstad

Solveig Prytz Mjølstad

Advokatfullmektig